SLEKT OG DATA NR 3 - 2010

Christens historie - skrevet av Stig Ove Voll (utdrag)

Fattigdom, sult, sykdom, skred og flom preget familien i Kvam i Gudbrandsdalen gjennom 50 år.  De gjorde etter hvert som så mange andre: Flyttet nordover i jakten på et bedre liv.

18. august 1811 sto det brylupp i Gudbrandsdalen.  Da giftet Christen Olsen seg med Ragnhild Poulsdatter.  De slo seg ned i Kvam og fikk etter hvert fire sønner og syv døtre.
Christen ble født rundt 1789 og var mest sannsynlig sønn av Ole Christensen Espelund, som i 1776 hadde fått bygselseddel på Nordre Haugen i Kvam.  Helt sikre på fødselsåret og slektskapet kan vi ikke være, siden den gamle kirkeboken gikk tapt da prestegården brant ned i 1806.  Det ser også ut til at gårdene i dette området ble uteglemt i 1801-tellingen.
Familien bodde på denne tiden i Fron prestegjeld, som besto av hovedsognet og annekssognene Sødorp, Kvikne og Kvam.  Da Christens far først kom til Kvam, var det uår med sult og sykdom. Bare noen år tidligere hadde tyfus og dysenteri brutt ut i Fron.  Harde tider fikk Christen oppleve allerede i sine første leveår.  Kanskje var han allerede innlemmet i denne jammersdals befolkningsstatistikk da selveste Stor-Ofsen gikk ubarmhjertlig til verks over hjembygden hans i løpet av noen sommerdager i 1789.
Da Christen vokste opp på Sandbohaugen på begynnelsen av 1800-tallet, bodde det rundt 4800 mennesker i prestegjeldet.  De første årene på 1800-tallet bar imidlertid små avlinger, så folk hadde det vanskelig.  1801 var også koppe-år i Fron.  Det er grunn til å tro at Christens mor døde rett før århundreskiftet, og i slutten av 1809 døde også faren.  Det året var kornavlingene dårlige på grunn av tørke.
Christen var nå voksen og hadde funnet et godt koneemne i Ragnhild Paulsdatter, som mest sannsynlig var fra Lillesæter i Heidal i Vågå.
Men ikke før hadde de fått sin første sønn Ole, så kom froståret i 1812.  Kornet frøs og prisene på såkorn hadde skutt i været.  Veiene var også elendige i 1812, så det var ingen spøk å få fraktet tunge varer inn til Gudbrandsdalen fra Oslim Nidaros eller Bergen.  De var mange som var så nødstilte at de måtte spe på kosten med både bark og mose.  Tyfus og dysenteri hadde også kommet tilbake.
I perioden mellom 1801 og 1815 skal om lag 300 personer ha flyttet ut fra Fron.  Det gjentok seg i det neste tiåret mellom 1815 og 1825.  Det var nød og fattigdom, men det skulle bli verre.
Etter flere magre år frem mot 1834, kom fire uår etter hverandre. Folk måtte igjen ty til bark og mose.  Fattigkommisjonen kunne i 1839 legge frem en rapport om at prestegjeldet i løpet av disse uårene mistet 300-400 mennesker på grunn av flytting.  Også denne gang måtte folket i Fron få støtte av staten, og nå i form av statslån.  Fra et par andre byer kom det frivillige pengegaver.  Enkelte rikmenn forbarmet seg også over de nødstilte i Gudbrandsdalen.
"Ca 2000 antages å lide nød, og vil i løpet av sommeren bli utstt for hunger.  Det daglige betleri har økt, og det har vært umulig å utrydde i disse trange år," het det i rapporten fra Fattigkommisjonen.  Det var et betydelig antall, når vi tar i betraktning at det totale folketallet i prestegjeldet på denne tiden var rundt 6600.  I tillegg hadde nesten 200 mennesker helårs understøttelse.

Sigri dro først..
Christen og Ragnhild fikk etter hvert 11 barn.  Sigri, som ble født sommeren 1819, var den første i familien som reiste ut av bygden.  I utgangspunktet skulle presten før lister over innflyttere og utflyttere i sitt sogn, men ofte dro mennesker uten å gi melding.  Sigri var nok en av disse som dro uten å gi melding til presten i Fron, så derfor er det vanskelig å vite sikkert når hun dro.
På nyåret 1849 finner vi henne imidlertid på gården Volden i Orkdal i Sør-Trøndelag.  Da fikk hun datteren Randi med Knud Johnsen Ustad.
Sommeren 1851 dro også søsteren Anne nedover til det som ble kalt "Nordlandene" i Kirkeboken.  Hun hadde med seg mann og barn.  Sammen med dem kom også en tredje søter, Ragnhild.  For Ragnhilds del endte reisen i Orkdal, mens Anne og hennes familie dro videre til Kvæfjord utenfor Harstad. Hun var oldemor til Leif Arne Heløe, som ble ordfører i Harstad, sosialminister i Willoch-regjeringen og fylkesmann i Troms.  På denne tiden hade folketallet i Fron økt til over 7500.
Kari var en fjerde søste, som heller ikke meldte flytting fra Kvam.  Henne finner vi igjen på gården Solbu i Orkdal, der hun fikk sønnen Sivert høsten 1852 med Even larssen Rensklev.  Kari var tipp-tippoldemor til skihopperen Hroar  Ljøkelsøy.
En femte søster, Mari, fikk også nok av elendigheten der hjemme.  Høsten 1855 meldte hun flytting til "Trondhjems stift"  Imidlertid dro hun lenger nord enn som så, for ti år senere finner vi henne som tjenestepike i Kvæfjord.



....Denne artikkelen er ganske lang så jeg skriver mere senere....

SLEKT OG DATA NR 4 - 2010

Anne Christensdatters etterkommere - Skrevet av Unni S. Markussen

Viser til Slekt & data nr 3 og artikkelen "Christens historie".  To av Christens døtre havnet i Kvæfjor, som er min hjembygd.  Jeg tenkte at det hadde vært interessant å forsøke å finne ut hvordan det gikk med dem her nord.
Jeg konsentrerte meg om Anna, som i 1851 flyttet nordover med mann og sønn.  19. mai 1851 sto Ole Olsen innflyttet i Kvæfjord, og den 28. juni ble Anne og sønnen skrevet inn.  Alle var født i Sel.  Det finnes en bygdebok for Kvæfjord.  Den har plassert Ole og Anne på Våtvoll, men det er feil.
Christen, den eldste sønnen, var født i Sel i 1846.  De neste fem barna var født på Strand (nær tettstedet Borknes).  Da den sjette ble født, hadde de flyttt til Straumen (Strømmen) noen kilometer lengre inn i Kvæfjord.  De fikk fem barn til, hvor den siste kom i 1871.  De må ha klart seg bra, for alle barna unntatt to vokste opp.  I perioden 1861/1962 døde rundt 90 barn av "halsesyge" (mest sannsynlig difteri), og blant de var ni år gamle Olai Martinus og den ett år gamle broren Ingebrigt Christopher.
Anne og Oles eldste sønn Christen flyttt til Trondenes (Harstad).  Han giftet seg der i 1874 med Jacobine Pernille Benjaminsdatter og fikk ni barn.  Edvard Kristian giftet seg først gange med Birgitte Hansdatter.  De fikk to sønner, hvorav den ene flyttet til Stangnes (Harstad) og den andre til Ankenes (nær Narvik).  I andre ekteskap fikk Edvard Kristian ingen barn.  Dorthea Regina fiftet seg med enkemann Johan Andreas Aarstad fra Sparbu og fikk flere barn.  jeg oppdaget under skrivingen at et av deres barnebarn er nabo av oss.
Ovedia Antonette giftet seg med enkemann David Mikalsen i Kvæfjord.  Her var både felles barn og hennes barn.
Ingeborg Oline døde ugift på Bremnes i Kvægjord i 1899.  Ragna Hermane giftet seg i Harstad med Joakim S. Torbergsen og fikk flere barn.  Maren Anna giftet seg med Arne Eilertsen på Østnes i Bjakøy og fikk barn.  Olai Martin giftet seg med Nikoline P. Jonassen fra Hemnes i Nordland.  Deres første barn ble født i Kvæfjord, og senere flyttet de til Harstad.
Anna Kirstine giftet seg i 1896 med Ole Toresen.  De slo seg ned på Gamnes (Trondenes sogn, nå Harstad) da deres datter ble født i 1897.
 Anne Kristensdatter bodde i 1900 i huset hos datteren Anna Kristine under navnet Ane Øien. På denne tiden var hun enke.  12. april 1901 døde hun hos datteren.
Oles dødsfall har jeg ikke klart å finne, men han begynte etter hvert å tilføye etternavnet Øien til Ole Olsen, noe flere av barna også gjorde.
Som denne oversikten viser, var det mange barn.  For noen der sør finnes kanskje mange ukjente nære slektinger her oppe ?

...med underskrift Red. er følgende tilføyet etter artikkelen:

"Det er helt riktig som du skriver, Unni, at Anne Christensdatter og Ole Olsen flyttet fra Gudbrandsdalen til Kvæfjord sammen med sønnen Christen i 1851.  Du har også klart å finne alle barna deres.  heller ikke jg har klart å finne Oles død, men han er sist registrert som fadder for barnebarnet Bernhard Steen 27. juli 1879, da under navnet Ole Øien, Strømnæs.  Hvor han tok Øien-navnet fra, er ikke godt å si.  Første gang jeg har sett det brukt, var ved sønnen Christens vielse i Trondenes 30. oktober 1874.
For øvrig var Ole og Annes yngste datter Anna Kristine mormor til Leif Arne Heløe, som var ordfører i Harstad fra 1967 til 1969, sosialminister fra 1981 til 1986 og Fylkesmann i Troms fra 1991 til 2000."